Lille søte er kastrert

I dag ble Ask kastrert. Han har vært så hyperseksuell en god stund nå, og han har ikke hatt det godt. Ask har mest sannsynligvis nok hormoner til å fylle en 100 kilos hund. Så 10.30 i dag dro vi til veterinæren for å kastrere Ask.
Nå ligger han rett ut med krage og synes synd på seg selv. Han er superslapp og orker så vidt å sitte. Men satser på at han kommer seg i løpet av morgendagen. Litt av en dag,kan ikke være bare bare å våkne uten testikler ;)

Fin helg på hytta

Forrige helg var vi på hytta en tur. Utrolig deilig!

Fin fin helg, med verdens beste Roger og Ask!

Ut på tur, aldri sur

Jeg og Ask er flinke og går masse turer om dagen. Godt for kropp og sjel. Veldig deilig å bare gå og gå og koble ut. Jeg orker ikke lange turer, men det er veldig deilig å være ute, og ikke bare ligge på sofaen.

Rare lille!

Er litt drittlei det meste om dagen, og alt som har med sykdom om å gjøre får meg nesten til å begynne å gråte. Derfor bare blogging om Ask. Orker rett og slett ikke noe annet. Det er heldigvis valgfritt å lese:) 
Ask er jo nettopp blitt trimmet. Og jeg tittet gjennom bildene på mobilen og fant bilde fra før han ble trimmet. Nesten litt flaut at han ser så ille ut! Veldig søt da! Og til mitt forsvar blir han alltid gredd masse, så det er ikke like ille som det ser ut. ;) Jeg trenger vel egentlig ikke fortelle hvilket bilde som er før, og hvilket som er etter!

Søndagskos

Fin fine Ask! :)

Nytrimmet Ask

Ask ser så morsom ut når han er nytrimmet!

Hihi, lille rare Ask! :D

Ha en fin mandag!

Oppdatering

Long time no see! Vet ikke helt hva skal skrive egentlig. Jeg smiler og svarer at alt er bra hvis noen spør, men det stemmer jo ikke. Er så lei, aldri vært så lei som jeg er nå. Formen er egentlig ganske grei, bortsett fra konstant forkjølelse. Men med M.E så blir jo formen aldri bra, og det er jeg lei. Jeg er lei av å aldri føle at jeg har energi. Lei, lei og mere lei.

Litt godt at er endel om M.E i media, som sier at det ikke er psykisk sykdom. Men de som har trodd det er ikke helt oppgående spør du meg. Det sier litt om hvor lite opplyste mange er. Jeg har tatt MASSE prøver, som viser at det er noe fysisk galt med meg. De har til og med bevist at det er noe rart med immunforsvaret mitt. Og nå sier de altså at de tror at M.E er autoimmun sykdom. De har forsket på M.E pasienter og bruk av medisinen Rituximab. Denne brukes sammen med cellegift ved behandling av kreftpasienter. Så får vi se, det tar sikkert laaaang tid før det er en godkjent form for behandling. Medisinen er visst ikke bare bare å gi heller. Den etser visstnok på huden, og er farlig hvis den ikke gis rett i blodet. Den er visst også såpass skummel at den må gis i små doser over lang tid, for så å trappes opp.

Men nå er det tilbake til sofaen og pleddet. Ha en fin dag!

Min lille bestevenn

Verdens mest hårete lille bestevenn! Det sier kanskje litt om hvor stusselig liv jeg har om dagen, men Ask er uten tvil den jeg tilbringer mest tid med. Han er den som kommer og legger det søte lille hodet oppå meg når jeg ligger på sofaen og synes synd på meg, og som gir meg en skikkelig våt nese-nuss. Hihi! Verdens beste Ask :D Lille Fisen! :D

Men problemene til Ask blir ikke borte, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre..

Lei, leiere, leiest!

Ny runde med medisiner. Halsbetennelse i en måned anbefales, utrolig moro!

Streptokokker

Er så lei..

Syyyk!

Feber og vondt i halsen. Herlig! Har merket det ett par uker, og nå har det slått ut. To dager før eksamen. Godt det ikke er muntlig, for har ikke særlig med stemme.
Lille godklumpen til mamma hjelper litt på humøret om ikke annet. Kan jo ikke la være å smile av han her! ;)

Utslitt

Jeg er så sliten, og så ufattelig lei.  Alt er slitsomt, det er et ork å stå opp, et ork å spise, et ork å kle på meg. Så det er helt håpløst å få lest til eksamen.

Jeg er så sliten av å være syk, helt utslitt. Jeg har alltid vært helt sikker på at jeg kommer til å bli frisk, men jeg sliter litt med å tro det om dagen. Hele veien så har jeg vært sikker på at alt ordner seg på et vis,  og det har det alltid gjort. Takket være verdens beste samboer og min fantastiske familie. Men ingenting hjelper og jeg føler at jeg går glipp av mitt eget liv, jeg sover det bort. Og den tiden jeg er våken, så fungerer jeg bare halvveis.

Alt føles helt håpløst, og på grunn av sykdommen så kommer det foreløpig ingen penger inn på konto før i januar. Når alle regninger er betalt så har jeg minus 600 kr. Jeg gir opp.