Jeg har en venninne, som også har ME, og hun vet godt hvordan det er å være meg.. Og Roger, ved å bo sammen med meg, har fått et godt inntrykk av det.. Men ingen vet akkurat hvordan det er å være meg, og det er frustrerende!!! Veldig!!!
'Vi tar det som det kommer', er noe som ikke funker når man skal planlegge en kveld, og det er ikke så lett å skjønne.. Og det at jeg rett og slett ikke orker noe annet enn å ligge rett ut på sofaen en dag, og er så sliten at jeg nesten bare vil gråte! Uten å ha gjort noe!! Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å skjønne for de som ikke har det sånn, men det er ufattelig frustrerende for meg når det virker som om folk blir litt irriterte.. Når noen av de nærmeste vennene mine viser null forståelse og rett og slett virker som om de ikke tror meg.. Det gjør vondt. Det samme gjelder familie!
Det er utrolig leit... Og jeg prøver å la være å være syk og vise det nettopp på grunn av det, noe som såklart gjør formen verre..
Tusen takk for at du ble med meg og hentet brudekjolen og passet Markus istad! :) Synes det er utrolig koselig at du ble med, og tok en lunch med oss etterpå. :) Det var superkos, og du er en ordentlig god venninne! :) (Markus skriver under...) ;)
SvarSlett:D!!! Veldig kos å være med!! :D Hjelper på humøret å gjøre noe annet enn å sitte inne.. :D Glad i deg! :)
SvarSlettSøta <3
SvarSlettDet høres utrolig vanskelig og vondt ut å leve med en slik sykdom. Jeg måtte inn på wikipedia og lese litt om det. Men det er som du sier, andre kan ikke forstå hvordan det ER, de kan bare tenke seg til det. Og ofte er ikke det nok for å forstå. Et spørsmål, er dette en kronisk sykdom, eller kan man bli frisk? I så fall ønsker jeg deg god bedring og med ønske om flest mulig dager med energi og glede!!
SvarSlettKjenner meg igjen i dette ja.
SvarSlettLiseliten: Takk! :) De kaller det kronisk utmattelsessyndrom, men det går an å bli frisk! Så jeg gir ikke håpet helt enda!
SvarSlett