Når livet blir styrt av sykdom.

Alt jeg gjør styres av ME, selvom jeg prøver å la være! Om det så bare er når jeg skal sminke meg og fikse håret hver morgen, noen dager må jeg sitte. Noen dager må jeg vente noen timer før jeg orker. Andre dager gjør jeg det ikke før Roger kommer hjem. Dusje er slitsomt. Det er slitsomt å spise, ikke alltid jeg orker å lage meg mat. Så må jeg sove, lenge! Det er så utrolig frustrerende!!!! Jeg prøver å gjøre litt husarbeid hver dag, litt om gangen så får jeg gjort litt.

Følelsen av at kroppen ikke klarer å holde deg oppe når du står oppreist er ekkel. Jeg orker liksom ikke stå! Av og til er det slitsomt å sitte og, for da må jeg holde hodet oppe, og hodet er tungt, veldig tungt!

Det er ikke så ofte, men de gangene jeg er sammen med gode venner så må jeg også ta det med ro, passe på å sitte godt, prøve å slappe av i hele kroppen, ikke stresse. Også er det viktig å ikke gjøre noe annet den dagen, og ikke dagen etter heller. Det hjelper. Jeg har på mange måter lært og takle sykdommen, men jeg forskyver ofte symptomene. Jeg gjør litt for mye og blir litt for sliten, og da blir jeg bare enda verre.

Men de verste dagene, det er de dagene da kroppen gjør vondt, uansett om jeg står, sitter eller ligger. Det verker i alle ledd og alle muskler! Av og til så skjelver jeg, fordi jeg er så sliten. Det hadde sikkert vært litt bedre om jeg lå i senga hele dagen, og hele natten, men det livet orker jeg ikke ha! Jeg føler at jeg kjemper mot sykdommen hver dag, så at den ikke skal ta over helt! Den styrer en del, men den skal ikke få ta over!

Vet ikke hva jeg hadde gjort uten Roger! Han holder humøret mitt oppe!!